Prosjekt Touch Down ble startet av Oslo politidistrikt, som en «aksjon mot vestafrikanske kriminelle» (hasjselgere). Det at politiet har aksjoner rettet spesielt mot utvalgte grupper er tidligere innrapportert som et problem til myndighetene.
Fra Samordningsorganets årsrapport 2013, om «Touch Down»: «Det ble totalt beslaglagt 20 kg marihuana og hasj. Det er utført en rekke ut-og bortvisninger etter utlendingsloven. Totalt ble det i år uttransportert 940 vestafrikanske personer, blant dem 629 nigerianere. Erfaring viser i midlertid at aktivitet og modus forflyttes og tilpasses politiets innsats.»
Det ble totalt beslagtlagt 2964 kg cannabis i 2013. De 20 kiloene som ble beslagt fra gatesalg i Oslo utgjør en minimal andel. Når det blir aksjonert mot et bestemt område så enten flyttes eller spres salget – det stopper ikke. Kundene slutter ikke å etterspørre varer. Når en person blir pågrepet så overtar en ny selger. Pågripelse av selger etter selger, sette dem i fengsel i påvente av å bli sendt ut av landet, er ikke en løsning som fjerner problemene med krig, smugling, mafiavirksomhet, korrupsjon og hvitvasking – men nye forbudsskapte problemer oppstår.
Under Dusken, 8. april 2014: «Hei neger, stans, vi skal snakke med deg. [..] Han har blitt stanset ni ganger på ni måneder, med og uten støtende tilrop. Han mener politiet diskriminerer. De mener på sin side at de bare gjør jobben sin.» Personen som ble intervjuet hadde ikke gjort noe galt, men ble allikevel stoppet og ransaket på åpen gate. Dette skjedde på bakgrunn av hudfarge.
«Noen opplever å aldri bli stoppet og kontrollert, mens andre opplever dette ofte. Noen vil føle dette som mistenkeliggjøring og diskriminering, og ja det er kanskje det også» ble det sagt fra Politiet.
LUHM har fått tilbakemeldinger fra norsk-afrikanere som sier at de unngår å gå langs Akerselva og på Grønland, fordi de ikke ønsker å bli stoppet av Politiet. Først og fremst fordi det er stigmatiserende å bli stoppet på bakgrunn av hudfarge, og at det indikerer at de kanskje er kriminelle, men også fordi de er redd for at noen de kjenner, feks medstudenter eller arbeidskollegaer/giver, skal se at de blir stoppet og ransaket (uten grunn).
Brudd på menneskerettighetskonvensjonen i forbindelse med pågripelse av en gateselger i Oslo fikk liten, nærmest ingen oppmerksomhet. Politiet skrev senere på sin nettside at praksisen måtte opphøre. Man fikk inntrykk av at det ikke var første gang dette skjedde. Hadde det vært en ung, hvit mann som ble pågrepet på samme måte ville trolig en avis tatt tak i saken og skrevet om den brutale fremferden.
«Det tette og nære samarbeidet med afrikanske organisasjoner har vært viktig for å hindre stigmatisering, øke informasjonsutvekslingen og skape forståelse for politiets fokus og innsats i prosjektet» står det i årsrapporten fra Samordningsorganet.
Det åpne gatesalget er bare en liten del av det illegale cannabismarkedet, det meste blir solgt innendørs blant venner. Sånn sett er det ikke noe forskjell på hva de inne og ute gjør. Aksjon «Touch Down» har samme konsekvenser som «Stop and frisk» som blir kritisert i USA, men det er ikke lett for feks Antirasistisk Senter og menneskerettighetsorganisasjoner å være uenig med Politiet og kritisere ordningen. Det er ikke bra at man år etter år ser at nærmest alle de som står på gata og selger cannabis er mørkhudede, og ses på som kriminelle – det skaper stigmatisering.
Utviklingen av menneskerettighetsbrudd og rasisme knyttet til forbudspolitikken er farligere enn lovliggjøring og regulering av cannabismarkedet.
Norges arbeid frem mot UNGASS 2016: http://luhm.no/?p=4714
.jpg)
.jpg)
