Ja, forbudet skaper en unødig stor kontaktflate mellom vanlig norsk ungdom og sterkere og mer utrygge stoffer, kriminelle miljøer og alvorlig kriminalitet.
Men, som jeg har prøvd å belyse i denne artikkelen så handler det også om andre alvorlige kontrollkostnader, som berører flere mennesker og flere samfunnsspørsmål. Forbudet er en drivkraft til ulovlig innvandring, en barriere mot integrering, og en kilde til rasistiske fordommer. Det er viktig å legge alle kostnadene på vekta. Den ene kontrollskaden svekker ikke den ande. De forsterker hverandre. Derfor er det uhensiktsmessig å argumentere mot en konsekvens fordi man personlig føler et annet argument, en annen kontrollskade, er mer viktig.
Vi kan ikke lenger ha politikere som sier til våre unge at hasj eller heroin er ett fett, og lager lover, systemer og stigma deretter. Vi trenger politikere som verner om våre unge, som beskytter dem fra større farer, ikke politikere som jager og kriminaliserer våre unge inn i skjulte cannabiskulturer, hemmelige liv, risikomiljøer og -adferd, stigmatiserer, skaper dårlig selvfølelse, trigger angst, skaper en fryktkultur, fører til isolasjon og ensomhet, konsekvenser som ødelegger og frarøver titusener av unge deres livspotensiale – lykkepotensiale – og ikke minst: forsterker klasseskille, diskriminering og rasisme, feildisponerer enorme samfunnsressurser, mater en ukultur i politiet, og finansierer stor del av den organiserte kriminaliteten. Håper man vil bruke de neste fire årene på å arbeide for bedre løsninger enn dagens kriminaliseringsløsning, en løsning man ikke engang har ønsket eller vært villig til å utrede konsekvensene av, veie fordeler opp mot ulemper, uansett hva som har blitt rapportert inn av kontrollskader over mange år, fra inn og utland.